De seks tingene gjestene faktisk trenger å vite

Det er lett å overvurdere hvor mye gjestene vet. Invitasjonen kom i mars, den ligger i en skuff, og i august står de på Torgallmenningen og lurer på om vielsen var klokka to eller tre. Alt som følger er skrevet for det øyeblikket.

1. Når og hvor, i den rekkefølgen

Klokkeslettet for vielsen, og adressen. Ikke navnet på lokalet alene — «Fjellstua» er ikke en adresse, og en gjest som taster det inn i kartet havner på en helt annen fjellstue. Skriv adressen, og gjør den klikkbar.

2. Hvilket bord de sitter ved

Dette er den ene opplysningen som skaper kø. Femti mennesker som leter etter navnet sitt på et A3-ark ved inngangen tar tjue minutter og skaper en flaskehals nøyaktig der fotografen skal jobbe. En QR-kode på bordkortet gir gjesten bordet sitt direkte, og hvem som sitter der.

Har dere en iPad å sette fram, kan den stå i kioskmodus med navnesøket, og gå tilbake til startskjermen av seg selv etter hver gjest. Det løser den andre halvparten: de som glemte kortet hjemme.

3. Hva som skjer når

Ikke hele kjøreplanen — den er deres, og den inneholder ting gjestene ikke skal se. Men de store punktene: når vielsen begynner, når middagen er, når kaken kommer, omtrent når det er over. Det gjør at folk vet om de har tid til å gå på hotellet og skifte.

4. Antrekk, i klartekst

«Pent» betyr fire forskjellige ting til fire forskjellige mennesker. Skriv det som en setning noen kan handle etter: mørk dress, lang kjole, bunad er velkomment. Og hvis noe av seremonien er utendørs på gress, si det — det avgjør skovalget for halve gjestelisten.

5. Praktisk: overnatting, transport, barn

• Er det en hotellavtale, og hva heter koden.
• Går det buss fra lokalet, og når går den siste.
• Er barn invitert. Dette er det spørsmålet folk kvier seg mest for å stille.
• Er det parkering, eller er svaret taxi.

6. Hvem de skal spørre

Ikke dere. På dagen har dere ikke telefonen i hånden, og de fire ukene før har dere nok. Sett opp ett navn og ett nummer — forloveren, toastmasteren, en tante med orden i sakene — og skriv det tydelig. Det er den ene tilføyelsen som sparer dere for tretti meldinger.

Alt over kan skrives på én side og leses på tjue sekunder på en telefon i en gang. Det er hele ambisjonen. En gjest som vet hvor de skal sitte og når maten kommer, er en gjest som har det bra — og det er tross alt derfor de er invitert.